Området vi ferdes i er blitt skånet for industri, og hver innbygger har mer enn to kvadratkilometer hver til disposisjon.

Over halvparten av året ligger snøen over den nesten uendelige tundraen; så langt øyet rekker finnes det ikke ett eneste tegn på menneskelig sivilisasjon. Svake åsrygger i høyfjellet, steile fjell langs kysten der snøen aldri smelter, selv ikke på høysommeren.

I nord ligger Norskehavet og Barentshavet – kilometerlange kyststriper der mennesker bare sjelden setter sin fot. I sør, i retning av Polarsirkelen, strekker myrer og uendelige skoger seg ut over flate Finland og Sverige.

Først mot vest, mot kysten av Norskehavet, hever det seg et fjellmassiv som tilhører en av de eldste fjellkjeder i verden. Brede daler og karrige fjellandskap, der tregrensen sjelden overstiger 700 m.o.h., preger dette spesielle landskapet i det europeiske Arktis.

Dette er nord-europas norden, Europas mest ensomme og utilgjengelige region. Denne regionen ligger halvveis mellom Tyskland og Nordpolen.

Her bor – stort sett – kun de som lever av reinflokkene sine eller de som skjøtter fisket langs kysten. Eller de som er så fanget av denne uberørte naturen at de ikke kan gi slipp på den igjen.

Utenfor husdøra vår befinner det seg et område som gjør det mulig å reise på hundesledeturer og fotturer i flere himmelretninger og over mange tusen kilometer, uten at man må krysse mer enn en eneste vei.

Dessuten veksler landskapet stadig mellom alpine fjellkjeder og dype skoger, som bare blir avbrutt av tallrike elver, innsjøer og myrer.